lørdag 21. mars 2009

Mannen som døde som en laks av Mikael Niemi


Mikael Niemi er tilbake i Pajala,- et kjent, kjært og sært sted for de som har fått med seg "Populærmusikk fra Vittula". Dette lille stedet i Tornedalen ved finskegrensen, rystes av det grusomme drapet på Martin Udde, en pensjonert toller. Nabokona finner han ille tilredt i sitt eget hjem, og på komfyren ligger de forkullede restene av det som en gang var Uddes tunge. Fra Stockholm kommer en ung, kvinnelig etterforsker (Therese Fossnes) og drapsgåten løses, tilsynelatende, ganske raskt. Den unge etterforskeren forelsker seg imidlertid i Esaias Vanhakoski, et typisk eksemplar av Pajalamannen. Han snakker lite, vil helst fiske og bor alene i et gammelt, nedslitt hus. Men han snakker Tornedalsfinsk, krydrer fisken på indisk vis og har et soverom med et snev av Ikea.....

Det handler om språk, identitet, fordommer og fornektelse. Etter hvert handler det kanskje mest om konflikten mellom svensk og det døende språket meänkieli. Det som driver meg videre som leser, er imidlertid ønsket om å finne ut hva som egentlig skjedde med Martin Udde. Da det var 2 sider igjen, begynte jeg å lure på om jeg hadde hoppet over noe. Jeg skjønte ikke sammenhengen og måtte gå tilbake. Etter å ha lest 282 sider synes jeg at leseren fortjener en bedre forklaring og oppklaring enn det Niemi serverer. Underveis får man likevel en god porsjon historie, språkdebatt og av og til en god latter. Niemi er utvilsomt best når han med stor detaljrikdom og kjærlighet beskriver personene vi treffer gjennom etterforskningen. Som fylliken som har en øreprotese liggende på badet og heller har plasser en smørblomst der øret skulle ha vært.
Dette er ingen god kriminalroman, men den har helt klart andre kvaliteter. Dersom du klarer å glede deg over språk, historie og gode person- og miljøbeskrivelser, kan boka likevel være verdt den tida det tar å lese den. Vi har den på biblioteket!

9 kommentarer:

  1. Selv om du var litt lunken, fikk jeg lyst å lese utdrag, bare for å føle litt på den gode stemningen Niemi kan gi til tider:)

    SvarSlett
  2. Det bør du så absolutt gjøre. Men "Populærmusikk fra Vittula" er mye bedre enn denne. Skal skrive om noe jeg liker neste gang;)

    SvarSlett
  3. Ja, men det er like viktig å skrive kritisk;) Hva står for tur?

    SvarSlett
  4. Anonym24.3.09

    Så du er ikke akkurat begeistret over boka:) Er det Marin Udde som dør som en laks? I såfall, hva er det i boka som på en måte forklarer eller forteller om tittelen?

    SvarSlett
  5. Martin Udde dør som en laks, ja. Drapsmannen har brukt et spesielt redskap (lokal variant) for å sprette opp buken på han....Men akkurat det har ikke så mye å si for resten av handlinga, bortsett fra at det er et grusomt bilde som fester seg.

    SvarSlett
  6. Anonym1.4.09

    Æsj:P Så det er noe man bærer med seg gjennom hele boka?

    SvarSlett
  7. Anonym4.4.09

    Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  8. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  9. Skaper interesse og en "skrudd" tittel, men hjelper ikke på det totale inntrykket. Foretrekker at ting henger sammen,- i alle fall i krim...
    "Vaktenes tre" leser jeg nå. Den er bra, men krever litt vanskelig. Krim fra 1800-tallets Tyrkia kompliserer det hele fordi det er et miljø man ikke kjenner og en del begreper som må forklares. Tror jeg satser på Jo Nesbø neste gang;)

    SvarSlett