"Med sikker dramaturgi og et levende språk som kler stoffet og sjangeren, forteller Østli historien om hvordan både politi og røvere har mistet uskylden de siste tjue årene."
Dette skriver juryen om årets Brageprisvinner i kategorien "Sakprosa".
Dette skriver juryen om årets Brageprisvinner i kategorien "Sakprosa".
Politi og røver handler om den tidligere spaneren Johnny Brenna og den tidligere kriminelle Petter R. Hansen. Ingen av de to lever noe A4-liv, og har heller ikke noe ønske om det. Boka er historien om disse to og den såkalte Tveita-gjengen, som har preget det kriminelle miljøet i Oslo i 20 år.
Dette er ikke en historie jeg normalt ville ha noe stort ønske om å lese, men så var jeg på et sakprosakurs i regi av LNU (Landslaget for norskundervisning) hvor Kjetil S.Østli var invitert for å snakke om hvordan han jobber med sine tekster.
Østli er journalist i Aftenspostens A-magasin, og er kjent som en dyktig journalist med sans for detaljer og interessante vinklinger. I LNUs forslag til sakprosakanon, er han representert med et intervju med Dronning Sonja som han egentlig ikke ville gjøre fordi han ikke ønsker å være "mikrofonstativ" for kongehuset. Likevel klarer han altså å skrive et veldig levende og lesverdig intervju,- eller nettopp derfor. Spørsmålet han selv sier at han hele tiden stiller seg, er "lever denne historien?" Og så tar han de grep som må til for å finne liv i historien. I intervjuer dreier det seg nok i stor grad om gode spørsmål og oppriktig nysgjerrighet.
Både i "Politi og røver" og intervjuet "Har du vært her? Ikke? Men her da? Ikke? Men her da?" bruker Østli seg selv aktivt og synlig i teksten. Dette bryter med tradisjonell sakprosa, men er et effektivt virkemiddel når det brukes godt.
På grunn av heldagsprøver, julegaver og andre spennenden oppdrag, har jeg ikke rukket å lese boka. Men den ligger i øverst i bunken av bøker merket "skal lese":)
