lørdag 21. mars 2009

Mannen som døde som en laks av Mikael Niemi


Mikael Niemi er tilbake i Pajala,- et kjent, kjært og sært sted for de som har fått med seg "Populærmusikk fra Vittula". Dette lille stedet i Tornedalen ved finskegrensen, rystes av det grusomme drapet på Martin Udde, en pensjonert toller. Nabokona finner han ille tilredt i sitt eget hjem, og på komfyren ligger de forkullede restene av det som en gang var Uddes tunge. Fra Stockholm kommer en ung, kvinnelig etterforsker (Therese Fossnes) og drapsgåten løses, tilsynelatende, ganske raskt. Den unge etterforskeren forelsker seg imidlertid i Esaias Vanhakoski, et typisk eksemplar av Pajalamannen. Han snakker lite, vil helst fiske og bor alene i et gammelt, nedslitt hus. Men han snakker Tornedalsfinsk, krydrer fisken på indisk vis og har et soverom med et snev av Ikea.....

Det handler om språk, identitet, fordommer og fornektelse. Etter hvert handler det kanskje mest om konflikten mellom svensk og det døende språket meänkieli. Det som driver meg videre som leser, er imidlertid ønsket om å finne ut hva som egentlig skjedde med Martin Udde. Da det var 2 sider igjen, begynte jeg å lure på om jeg hadde hoppet over noe. Jeg skjønte ikke sammenhengen og måtte gå tilbake. Etter å ha lest 282 sider synes jeg at leseren fortjener en bedre forklaring og oppklaring enn det Niemi serverer. Underveis får man likevel en god porsjon historie, språkdebatt og av og til en god latter. Niemi er utvilsomt best når han med stor detaljrikdom og kjærlighet beskriver personene vi treffer gjennom etterforskningen. Som fylliken som har en øreprotese liggende på badet og heller har plasser en smørblomst der øret skulle ha vært.
Dette er ingen god kriminalroman, men den har helt klart andre kvaliteter. Dersom du klarer å glede deg over språk, historie og gode person- og miljøbeskrivelser, kan boka likevel være verdt den tida det tar å lese den. Vi har den på biblioteket!

onsdag 4. mars 2009

Nynorsk litteratur


No har vi starta med nynorsk i åttande. Eg er sjølv glad i nynorsk, men merkar at eg les lite nynorsk rett og slett fordi det finnest få aktuelle tekstar på nynorsk. Nettopp det trur eg er grunnen til at så mange elevar meiner at nynorsk er vanskeleg. Det er sjeldan dei må lese noko på nynorsk, med mindre dei er på hytta ein laurdagskveld og blir nøydd til å sjå "Med hjartet på rette staden" i mangel på andre kanalar enn NRK.
Om ein vil lese meir enn berre teksting, kan ein sjekke ut http://www.magasinett.no/. Der finn ein ulike typar tekstar på nynorsk, blant anna filmmeldingar, små artiklar og fleire kåseri av Are Kalvø.

Når det gjeld nynorsk skjønnlitteratur, har vi ei eiga hylle på biblioteket, og der finn du mykje bra! Skammarserien av Lene Kaaberbøl er bøker som mange likar så godt at dei gløymer at dei les nynorsk..... Kaaberbøl er dansk, men bøkene er omsett til nynorsk.
Ei anna bok som har fått mange lesarar er "Saman er ein mindre aleine" av den franske forfattaren Anna Gavalda. Boka handlar om tøffe, men skjøre Camille, den einsame Philibert, kokken Franck og mormora hans, Paulette. Ei fantastisk bok! I 2007 kom filmen, og på norsk heiter den då "Sammen er vi mindre alene". Eg synest tittelen var mykje betre på nynorsk enn på bokmål!

Til sist vil eg tipse om Nynorsksenteret (http://www.nynorsksenteret.no/) sin tekstbase. Der finn du sakprosatekstar i ulike sjangrar.

Prøv, og du vil sjå at nynorsk er betre enn sitt rykte:)

søndag 1. mars 2009

Første bokanmeldermøte!

Etter første møte med bibliotekets faste bokanmeldere, må jeg si at jeg er spent på fortsettelsen. En positiv gjeng! Det har allerede dukket opp flere interessante blogger.
Jeg og Mette skal nå jobbe med bibliotekets hjemmeside og håper å ha den klar om ikke så lenge. Alle gode tips og forslag i den anledning mottas med takk!