Txt-aksjonen 2010: Frå sans og samling.

Også i år er elevene ved Kippermoen ungdomsskole med på foreningen !les sin leseaksjon. Det har blitt en fin tradisjon å starte skoleåret med små smaksprøver på mange ulike typer tekster.

Tekstene ser så langt ut til å falle i smak, og årets film gjorde inntrykk på både elever og lærere gjennom å skildre en nokså brutal skolehverdag.

Tidligere har det vært vanskelig å finne ut hvilke tekster som har inspirert filmskaperne, men i år har flere av elevene våre lest alle tekstene på et blunk og har allerede levert forslag til svar på konkurransen.

Tekstene vi smaker på i år er hentet fra:
DBY av Taran Bjørnstad, Cappelen Damm
Hestenes Klan av Live Bonnevie, Cappelen Damm
På flukt av Magnhild Bruheim, Samlaget
Merket av P.C. og Kristin Cast, oversatt av Silje Beite Løken, Cappelen Damm
Super av Endre Lund Eriksen, Aschehoug
Sommerfugl, av Sonya Hartnett, oversatt av Johann Grip, Cappelen Damm
Ulven fra steppene av Conn Iggulden, oversatt av Jørn Roeim, Gyldendal
Den 4. parallell 1: Lasarusfenomenet av Kjetil Johnsen, Gyldendal
Tilstrekkelig vakkert av Synne Sun Løes, Cappelen Damm
Rekrutten, av Robert Muchamore, oversatt av Øystein Rosse, Samlaget
Erasmus Tyrannus RexI: DUS: den unge scenen 2 & 3 av Kate Pendry, Transit
Fortellingen om Liverpool av John Arne Riise og Lars Lenth, Kagge
Drakeguten av Asbjørn Rydland, Samlaget
Iqbal Farooq og kronjuvelene av Manu Sareen, oversatt av Dagfinn Foldøy, Gyldendal
Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland, Aschehoug
Malice: ryktene er sanne av Chris Wooding og Dan Chernett (ill.), oversatt av Espen HagerupSchibsted
Marlena Evensen: hot mail av Ingunn Aamodt, Cappelen Damm

De fleste bøkene finnes på skolens bibliotek. Løp og lån!

Politi & røver og Dronning Sonja

"Med sikker dramaturgi og et levende språk som kler stoffet og sjangeren, forteller Østli historien om hvordan både politi og røvere har mistet uskylden de siste tjue årene."

Dette skriver juryen om årets Brageprisvinner i kategorien "Sakprosa".

Politi og røver handler om den tidligere spaneren Johnny Brenna og den tidligere kriminelle Petter R. Hansen. Ingen av de to lever noe A4-liv, og har heller ikke noe ønske om det. Boka er historien om disse to og den såkalte Tveita-gjengen, som har preget det kriminelle miljøet i Oslo i 20 år.

Dette er ikke en historie jeg normalt ville ha noe stort ønske om å lese, men så var jeg på et sakprosakurs i regi av LNU (Landslaget for norskundervisning) hvor Kjetil S.Østli var invitert for å snakke om hvordan han jobber med sine tekster.

Østli er journalist i Aftenspostens A-magasin, og er kjent som en dyktig journalist med sans for detaljer og interessante vinklinger. I LNUs forslag til sakprosakanon, er han representert med et intervju med Dronning Sonja som han egentlig ikke ville gjøre fordi han ikke ønsker å være "mikrofonstativ" for kongehuset. Likevel klarer han altså å skrive et veldig levende og lesverdig intervju,- eller nettopp derfor. Spørsmålet han selv sier at han hele tiden stiller seg, er "lever denne historien?" Og så tar han de grep som må til for å finne liv i historien. I intervjuer dreier det seg nok i stor grad om gode spørsmål og oppriktig nysgjerrighet.

Både i "Politi og røver" og intervjuet "Har du vært her? Ikke? Men her da? Ikke? Men her da?" bruker Østli seg selv aktivt og synlig i teksten. Dette bryter med tradisjonell sakprosa, men er et effektivt virkemiddel når det brukes godt.

På grunn av heldagsprøver, julegaver og andre spennenden oppdrag, har jeg ikke rukket å lese boka. Men den ligger i øverst i bunken av bøker merket "skal lese":)

Reality og realisme

I følge en artikkel i dagbladet.no, mener høgskolelektor Geir Zakariassen at reality-serier er tekster vi i skolen bør ta tak i fordi de gir bedre utgangspunkt for diskusjon og engasjement enn Ibsens tekster.

Jeg tror han har et poeng, og jeg tror det er viktig at denne delen av ungdomsskulturen blir behandlet og snakket om også i skolen.

Løgn-sannhet, helt-antihelt, virkelighet-fantasi er begreper vi skal benytte når vi jobber med tekster. Paradise Hotel kan kanskje bli riktig så interessant dersom man spanderer et litt mer analytisk blikk. Er reality virkelighet? Hvem er helter og hvem er antihelter? På TV3s nettside går diskusjonen høyt om personenen som deltar i dette programmet og de valgene de gjør. Mange av innleggene er langt mer engasjerte og reflekterte enn det man oppnår når elever skal diskutere "Et dukkehjem" og kan være en god innfallsvinkel til et senere arbeid med Ibsens verker.

Er Paradise Hotel et slags dukkehjem?

Lerkefugler er det definitvt mange av, ut fra det lille jeg har sett. Men de går ikke. De blir sendt hjem.

Film i skolen-semainar på Lillehammer

Jeg er nå på Lillehammer på Film i skolen-seminar. Dette er et årlig seminar som arrangeres i forbindelse med Amandusfestivalen. I dag har jeg vært på foredrag med Carsten Ohlmann (Filmdramaturgiens byggesteiner - en introduksjon til den gode filmfortelling.) Ellers har jeg fått informasjon om utkast til handlingsplan for barn og unge, et påbegynt arbeid for å sørge for at barn og unge skal få bred erfaring med film både i skole og fritid. Jeg har sett "Varde" av Hanne Larsen og Julie Andem har presentert "Filmhåndboka". Har dessuten lært at vi i skolen er vanskelige å nå. En handlingsplan og faste kontaktstukturer hjelper forhåpentligvis på dette. Jeg har uansett laget min egen bank av kontaktpersoner:)

Hva har så dette i en norsklærers blogg å gjøre? Jo, etter kunnskapsløftet er sammensatte tekster (uttrykk med tekst, lyd og/eller bilde) likestilt med skrevne tekster. Problemet er at man i skolesammenheng fortsatt fokuserer langt mer på tradisjonelle, skrevne tekster enn på de sammensatte uttrykkene.

Den eneste teksten jeg kan si at jeg husker klart at jeg leste som 15-åring, er "Att døda ett barn" av Stig Dagerman. For et par uker siden kom jeg over teksten innlest med levende bilder til, og det slo meg hvor spennende dette er. At bilder og lyd til tekst gir et helt nytt uttrykk. Dette er en uttrykksform dagens unge har vokst opp med, og det er viktig at elevene lærer seg å være bevisste og kunne tolke sammensatte tekster. Selv bruker jeg sammensatte tekster av mange slag i undervisningen, og i løpet av våren skal hele 8.trinn kurses i digital historiefortelling. Det gleder jeg meg til, for her er elevene virkelig på hjemmebane. De tar i bruk alle de tekniske hjelpemidler de omgir seg med i hverdagen, som mobiltelefoner, kameraer, nettsider og mp3-spillere i sine produksjoner.

I morgen skal jeg på kurs i digital historiefortelling hos Simen Holmstrøm fra Jazzmontør og Helen Bakos fra Sweet Chili Stories. De holder et såkalt "krasjkurs", og selv om jeg har jobbet med dette før, håper jeg å få en del nye innspill som kan komme både meg og elevene til gode.

Mannen som døde som en laks av Mikael Niemi

Mikael Niemi er tilbake i Pajala,- et kjent, kjært og sært sted for de som har fått med seg "Populærmusikk fra Vittula". Dette lille stedet i Tornedalen ved finskegrensen, rystes av det grusomme drapet på Martin Udde, en pensjonert toller. Nabokona finner han ille tilredt i sitt eget hjem, og på komfyren ligger de forkullede restene av det som en gang var Uddes tunge. Fra Stockholm kommer en ung, kvinnelig etterforsker (Therese Fossnes) og drapsgåten løses, tilsynelatende, ganske raskt. Den unge etterforskeren forelsker seg imidlertid i Esaias Vanhakoski, et typisk eksemplar av Pajalamannen. Han snakker lite, vil helst fiske og bor alene i et gammelt, nedslitt hus. Men han snakker Tornedalsfinsk, krydrer fisken på indisk vis og har et soverom med et snev av Ikea.....

Det handler om språk, identitet, fordommer og fornektelse. Etter hvert handler det kanskje mest om konflikten mellom svensk og det døende språket meänkieli. Det som driver meg videre som leser, er imidlertid ønsket om å finne ut hva som egentlig skjedde med Martin Udde. Da det var 2 sider igjen, begynte jeg å lure på om jeg hadde hoppet over noe. Jeg skjønte ikke sammenhengen og måtte gå tilbake. Etter å ha lest 282 sider synes jeg at leseren fortjener en bedre forklaring og oppklaring enn det Niemi serverer. Underveis får man likevel en god porsjon historie, språkdebatt og av og til en god latter. Niemi er utvilsomt best når han med stor detaljrikdom og kjærlighet beskriver personene vi treffer gjennom etterforskningen. Som fylliken som har en øreprotese liggende på badet og heller har plasser en smørblomst der øret skulle ha vært.

Dette er ingen god kriminalroman, men den har helt klart andre kvaliteter. Dersom du klarer å glede deg over språk, historie og gode person- og miljøbeskrivelser, kan boka likevel være verdt den tida det tar å lese den. Vi har den på biblioteket!

Nynorsk litteratur

No har vi starta med nynorsk i åttande. Eg er sjølv glad i nynorsk, men merkar at eg les lite nynorsk rett og slett fordi det finnest få aktuelle tekstar på nynorsk. Nettopp det trur eg er grunnen til at så mange elevar meiner at nynorsk er vanskeleg. Det er sjeldan dei må lese noko på nynorsk, med mindre dei er på hytta ein laurdagskveld og blir nøydd til å sjå "Med hjartet på rette staden" i mangel på andre kanalar enn NRK.
Om ein vil lese meir enn berre teksting, kan ein sjekke ut http://www.magasinett.no/. Der finn ein ulike typar tekstar på nynorsk, blant anna filmmeldingar, små artiklar og fleire kåseri av Are Kalvø.

Når det gjeld nynorsk skjønnlitteratur, har vi ei eiga hylle på biblioteket, og der finn du mykje bra! Skammarserien av Lene Kaaberbøl er bøker som mange likar så godt at dei gløymer at dei les nynorsk..... Kaaberbøl er dansk, men bøkene er omsett til nynorsk.
Ei anna bok som har fått mange lesarar er "Saman er ein mindre aleine" av den franske forfattaren Anna Gavalda. Boka handlar om tøffe, men skjøre Camille, den einsame Philibert, kokken Franck og mormora hans, Paulette. Ei fantastisk bok! I 2007 kom filmen, og på norsk heiter den då "Sammen er vi mindre alene". Eg synest tittelen var mykje betre på nynorsk enn på bokmål!

Til sist vil eg tipse om Nynorsksenteret (http://www.nynorsksenteret.no/) sin tekstbase. Der finn du sakprosatekstar i ulike sjangrar.

Prøv, og du vil sjå at nynorsk er betre enn sitt rykte:)

Første bokanmeldermøte!

Etter første møte med bibliotekets faste bokanmeldere, må jeg si at jeg er spent på fortsettelsen. En positiv gjeng! Det har allerede dukket opp flere interessante blogger.
Jeg og Mette skal nå jobbe med bibliotekets hjemmeside og håper å ha den klar om ikke så lenge. Alle gode tips og forslag i den anledning mottas med takk!